Andakt av Fredrik Wisløff fra boken: Hvil dere litt
Hosianna (Joh 12,13)
Det er noe falskt over palmesøndag. Vel var det sikkert all hyllest til Jesus i øyeblikket ment, men det var bare en stemningsbølge som snart la seg igjen, inntil reaksjonen kom og folket ropte: Korsfest!
Det var ikke galt av folket at de hyllet Jesus. Han fortjener hyllest. Men feilen var at de ikke la sitt hjerte i det hosianna de ropte. Hosianna betyr: Herre frels! Det er angrendes og sønderknustes rop om nåde og redning.
Det som mangler i palmesøndagens stemning er bot, den bot som fører til omvendelse. All stemning som mangler bot, er farlig. Den er som bølgen: den følger vinden. Og vindretningen skifter så fort.
Likevel ropte de: Hosianna. Men ordet var blitt fargeløst og intetsigende. Det betydde ingenting på deres lepper. Derfor gikk det galt.
I dag er det vi som feirer palmesøndag. Vi går inn i påskeuken. Mon vi gjør det med rette sinn? Også vi roper sikkert vårt: Hosianna! Men er det innholdsløst eller fylt av sann bot?