Andakten er skrevet av Hege Gilje Stokke
Jeg sitter hvileløst i sofaen. Utenfor er det mørkt og surt. Det samme er tankene mine – urolige og nedstemte. Jeg bøyer hodet: ”Gud tilgi meg. Tilgi meg for at jeg svikter deg, tilgi meg for at jeg pingler ut når du utfordrer meg. Tilgi meg for at jeg er skitten og tenker vonde tanker og spyr ut stygge ord. Tilgi meg for at jeg ikke klarer å være din velduft, ditt anbefalingsbrev, ditt lys og din disippel. Gud tilgi meg for at jeg tviler. Gud, gi meg ord fra deg, gi meg trøst og vis meg vei.”
Det er som om Gud rister meg bort fra de vonde tankerekkene og drar meg opp fra Satans klo og mørke. ”Det er ikke noe du mangler i ditt liv, det er bare du som mangler tro, derfor ser du det ikke. Du ligner en kongsdatter som går kledd i filler, enda det er fullt opp av alt hun kan ønske seg nær for hånden. Så be om mer tro, liksom en mann vil be om vann når han er langt ute i ørkenen. Da får du hurtig hjelp, og hjelp som duger. Vet du egentlig hva det vil si at jeg aldri svikter deg? Er du like sikker på det som på at du puster nå? Så fattig et menneskes tro er, så ynkelig! Ville du stole like meget på meg som på en god venn, hvis denne vennen sa han skulle hjelpe deg? – Be hver dag om mer tro.” (Russel: Når Gud taler)
Som barn av en Gud og en Konge, er vi ekte kongsdøtre og kongssønner som har fri adgang til Guds trone og Hans tilgivende, kjærlige fang. Tross skrøpeligheten og de skitne fillene våre har vi fått en invitasjon og et bordkort på kongsbordet (2.Sam.9). Jesus vasket klærne våre hvite og vi kan få komme helt inn til vår lengtende Gud: “Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø”(Jes.1, 18).
Vi har tilgang på Guds gaver. ”Jeg mangler ingenting” (Sal.23,1). Gud sier at vi i tro skal strekke ut hånden og bruke våre gaver og frukt fra Ham. ”Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse” (Gal.5,22-23). Gud lengter etter å få bruke oss blant mennesker som er på vei til en evighet uten Han. Han er avhengig av oss. Han lengter etter å gjøre sitt verk i oss.
”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem” (Ef.2,8-10). Vi er Guds verk. På gresk betyr ‘verk’ poiema. Et produkt som er laget av en håndverker. Poiema legger vekt på Gud som mesterdesigneren. Vi er Guds mesterverk, Guds poesi og Hans kunstverk.
Derfor sier Gud til meg når jeg forteller Ham om mitt svik og mine mangler: “Hvem er du som ikke har tro på mitt verk?” Men Han elsker meg så inderlig høyt.
Etter at Gud har tatt meg på fanget, sier han kjærlig til meg og deg: “Så derfor, du min kjære, umistelige kongsdatter. Løft hodet ditt og legg av deg alt som tynger, og synden som så lett fanger deg inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran deg, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus ”(Heb.12,1).
