Andakten er hentet fra boken: Når Gud taler – A. J. Russell
16.mars
Mine barn, jeg går ved siden. Kom nærmere. Steng alt som forstyrrer ute. Jeg er eders liv, eders sjels ånde. Lær hva det vil si å lukke deg inne i det aller helligste av ditt vesen; der vil du møte meg.
Jeg venter der inne i mange menneskehjerter, men så få trekker seg tilbake i det innerste av sitt vesen for å være sammen med meg. Overalt hvor sjelen er, er jeg. Mennesket har neppe forstått det. Jeg er til stede inne i et menneske, men opptatt som menneske er av alt og alle omkring seg, finner de meg ikke.
Forstår dere at jeg sier sannheten, ja, åpenbarer den for dere! Jeg gjentar ikke velkjente kjensgjeringer. Tenk derfor nøye over alt jeg sier. Fordyp dere i det. Ikke for å trekke deres egne konklusjoner, men for å få tak i min.
Ned gjennom århundrer har mennesker hatt det travelt med å si hva de mente om meg, og de har tatt grundig feil. Hør på meg. Snakk til meg. Gjennomspeil meg. Men kom ikke med dine egne meninger om meg. Mitt ord trenger ikke menneskers fortolkning. Jeg skal fortolke det for det hjerte som lytter.
La meg bli en realitet, og overlat til meg å gjøre min egen gjerning. Ett er å lede en sjel til meg, men å forsøke å komme med menneskelige forklaringer, vil spolere denne første viktige handling. Slik er det i menneskelige anliggender. Hvor meget mer er det ikke tilfeller når det gjelder sjelen, og meg som har skapt den, og er den eneste som virkelig forstår den til bunns.