Andakt av Fredrik Wisløff fra boken: Hvil dere litt
Da han tidlig neste morgen var på vei inn til byen, ble han sulten. Han fikk se et fikentre ved veien og gikk bort til det, men fant ikke annet enn blad. (Matt 21,18-19)
Dette var mandag morgen. Om natten hadde Jesus vært i Betania, antakelig hos sine tre venner. Men tidlig om morgenen, før Marta visste om det, så hun kunne lage i stand mat, dro Jesus av sted. Og så ble han sulten.
Jeg synes å se Jesus der han står foran fikentreet og letter opp de store bladene for å ta av frukten. Han smiler ved tanken på å få mat. Men smilet blir til skuffelse. Han søker over hele treet, men det finnes ikke frukt. Da forbanner han i hellig harme fikentreet. Treet skjelve et øyeblikk. Og med ett er det gult og visnet. Hvilken preken for Jesu disipler. Og for oss. Fikentreets store blader lovet så godt! Så var det ingen frukt! Utad så treet fint ut, men faktisk var det til ingen nytte. Som treet var, kan et menneskeliv være. Gud gi at det ikke gjelder deg! Denne dagen er det hos deg han søker frukt.