Der hvor Jesus var blitt korsfestet, var det en hage og i den en ny grav som ingen ennå var blitt lagt i. Fordi det var helgaften for jødene, og fordi graven var så nær, la de Jesus i den. (Joh 19,41-42) Jesus ble begravet.
Andakt av Fredrik Wisløff fra boken: Hvil dere litt
Ved det er hvert troende menneskes jordferd velsignet, og alle Guds folks graver helliget.
det var kjærlige hender som gjorde Jesu legeme i stand for graven. De svøpte ham i linklær og salvet ham med aloe og myrra, kostbare, velluktende urter – hundre pund. De sparte ingenting når de gjaldt den kjære som var død.
Så er det heller ikke urett av oss å sørge godt for våre kjære som er døde, og gi dem en pen kiste og vakre blomster, alt ettersom vi har evne til.
Ved at Jesus har ligget i en grav, er graven blitt en fredet hvileplass. Som blomsten om våren spirer opp av den svarte jorden, skal kroppen vår en dag stå forklaret opp av den mørke graven. Graven er den sengen Gud har redet til oss til oppstandelsens morgen. Den gjemmer noe dyrebart, inntil dette dyrebare skal ikles uforgjengelighet.