Medan 03.08.10
Back in business! Vi ankom Indonesia etter en overraskende god tur. Barna sov lenge og vel og det samme gjorde Berit. Godt for dem, tenkte jeg med et snev av misunnelse i bakhode. På flyplassen i Medan ble vi møtt av broder Ole S. og det var kjekt å treffe ham og familien igjen.
Første morgen våknet jeg (Jørn) tidlig og tok meg en spasertur i nabolaget. Flere kjente fjes møtte meg langs turen og de fleste husket både mitt og resten gjengens navn, til min store overraskelse. Tutta, rottweileren vi hadde før møtte jeg også og tok henne med hjem for å vise henne til barna. De gav henne gode klemmer og selv om hun mest ser ut som en ball med fire små bein var gleden enorm. Et mål for oss denne perioden blir også å mosjonere henne. Fin-fint!
Hus- og hushjelpjakt! Vi var spent på hvor vi ville bli boende denne perioden. Mange hus er til leie og vi har vært innom flere. Valget falt på et hus like ovenfor veien for der vi avsluttet perioden sist. Huset er enkelt, men har en stor hage til dette området å være. Vi ser frem til å komme oss inn der. Barnepika vår Yenie, som vi også hadde sist, ble ”superglad” (som Filip ville sagt det) over å få jobben tilbake. Hennes mor var også på jobbjakt, så nå tusler de rundt oss her og hjelper oss som best de kan. Vi er glade for muligheten til å ha disse hos oss, og vi ber om å bli brukt slik at disse to damene kan møte Jesus, for de deler ikke vår tro. Ikke enda i alle fall.
Imigrasjonsmyndigheter. På flyplassen, da vi kom, svarte jeg en fra imigrasjonskontoret på indonesisk, noe som fikk fart på prosessen vår. Også da vi skulle få ordnet arbeidsvisumet viste det seg å være en fordel at vi kunne følge med på samtalen. Vi snappet opp hvilken del av landet mannen bak skranken kom fra og
med noen enkle spørsmål fikk vi hans oppmerksomhet bort fra saker som vi helst ikke ville svare på, til å handle om lokal kultur og skikk. Nok en gang fin-fint!
Barna svetter. De første dagene var ok med tanke på temperaturen, men de siste par dagene har vært varme og fuktige. Barna gir klart uttrykk for at det er varmt, men er flinke til å drikke og sykler og løper rundt tilsynelatende uanfektet av om gradestokken viser 35 grader.
Insekter. Første kveld fortalte vi voksne at noen insekter var fine å se på, men ikke så kjekke å plukke opp. Dette har de forstått, men terskelen til å røre saker og ting som lever er enda forholdsvis høy. Naomi, som egentlig alltid har vært ”prippen” var stolt som en hane da hun meddelte at hun hadde tatt livet av en maur. Mauren, en to-tre millimeter stor sukkermaur, lå knapt synlig mellom de mange meterne med dopapir hun hadde benyttet som beskyttelse.
Barnehage. Filip er i gang og selv om han helst skulle reist hjem til huset etter kun få minutter på engelskspråklig skole tror vi han vil finne seg til rette. Vær med å be om det.
Videre ville vi satt pris på om dere var med i bønn for arbeidet. Det er mye vi må sette oss inn i, mye som skjer og tankene/ønskene er store. Likevel har de ett felles, nemlig at det indonesiske folk skal få møte Jesus som sin personlige Herre og frelser.
Takk til dere som ber. Vi merker våre navn nevnes for Sjefen. Må Gud befare dere alle. Guds fred!
Varme hilsener
Naomi, Filip, Berit og Jørn
www.fbjhelland.blogspot.com