Unge Røster
onsdag 25/1 kl 1800
Info om Unge Røster her

Søndagsskulen
29/1 kl 1000
Info om Søndagsskulen her

Viktig informasjon til personer som har ansvar for møter o.l.
Gi beskjed dersom noe info er feil. I utgangspuktet er alle møter/basarer satt til 1930, og med en varighet på 1 time. Gi beskjed om noe skal endres!!! Gå til kontaktskjema for å gi tilbakemeldinger!

Legg alt du gjør, i Herrens hånd, så skal dine planer lykkes. (Ord 16,3)

”Long time no see!” Det skal være sikkert og visst. Vi har ikke ligget i dvale, ei heller har vi vært overarbeidet eller uten saker å dele med dere, vi har rett og slett bare utsatt, og utsatt, og utsatt denne utgaven av posten. Beklager!
Tjenestemessig har vi hatt noen utfordrende uker og måneder. Trivselsfaktoren til Jørn på skolen der han har hatt ei gruppe i valgfaget ”Evangelisering” har stupt, noe som hang sammen med at få studenter møtte opp, samt den svært lille interesse fra skolens side til å ville rette fokuset mot det faktum at vi er kalt til å spre budskapet om Jesus Kristus til andre. Slikt blir man sliten av, lei av og oppgitt av. Heldigvis har skolen nå tatt sommerferie og vi jobber med nye planer for høsten. Fremover vil mye tid gå med til kurs, medvandring, ferie og planlegging. Slikt, kombinert med fotball med lokale venner er bra, for både kropp og sjel.
Berit sysler med sitt i hjemmet og på ”Lørdagsskolen.” Hun bruker mye tid med Sarah og på henne, Sarah altså, ser vi at denne tiden er vel brukt og gjør godt. Sarah vokser veldig, er stort sett rolig og møter oss med NATO ́s flotteste smil når blikkene møtes. Hun liker turer i både vogn, i babybjørn på magen og på motorsykkelen.
Noami har i en periode for alvor gått inn i trass-alderen. Alt vi voksne sier er feil og teit og alt og alle er dumme, som ikke gjør det hun mener er det beste, og mange ganger vet hun ikke hva som er det beste heller, så det blir utfordrende for noen og enhver. Likevel er aldri smilet langt borte og vi koser oss mye med sang-kort, UNO og andre leker. Filips rom med all Legoen er også stas. Hun digger å få leke sammen med storebror.
Filip har, som dere kanskje har fått med dere, i er periode gått med armen i fatle. Han skulle hoppe fra en boks på rulleskøyter, og selv med beskyllelse ble resultatet brudd i albuen. Han har hatt to operasjoner, men er nå uten sår og stifter i leddet. Vi håper og ber om at han snart vil strekke ut armen helt, men synes det går sakte fremover. På skolen er livet bra og så lenge han har ett eller flere prosjekter å henge fingrene i går dagene godt. Værre blir det når det regner eller foreldrene vil være i ro inne. Da blir det fort gørr. Heldigvis har han god fantasi så han forholdsvis raskt finner på noe å gjøre.
I Indonesia ønsker vi å nå mennesker som enda ikke har hørt om frelseren. Under konferansen slo vi dette enda klarere fast for oss selv, og følgene av valgene våre skal det bli spennende å se resultatet av. Nye steder ønsker vi å satse, men dette er tøffe områder og vil kreve lang arbeidstid. Jeg husker en kommentar jeg hørte for litt siden: ”Gud kommer snart igjen, men ikke i morgen!” Pussig tenker jeg, at en kan si slik etter å ha lest hva Gud sier i Bibelen, men jeg tror det kan stemme, for Gud vil at alle skal få høre, og om ikke våre måter å beregne folkegrupper er fullstendig på kollisjonskurs med Guds tanke – har vi en god vei å gå. Det betyr ikke at vi skal slappe av, lang derifra. Vi må skynde oss, for samtidig som vi vil nå de unådde prøver andre religioner å nå de samme. Budskapet om verdens frelser har hast. Ikke bli for komfortabel der du er, for kanskje er det du som skal krysse noen grenser for å gi Jesus til en som aldri før har hørt!

Be for familien vår, om helse og krefter. Be for tjenesten vår og for folket her i landet. Be om at vi kan se folket rundt oss med Guds øyne. Be om frimodighet, slik at vi sier det Gud vil vi skal si. Be for familien vår i Norge og i Afrika. Takk for at Filips hånd skal bli bra og for at Gud har gode tanker for oss! Takk for åpne dører Gud har ledet oss til – og løftet om gå med når vi går gjennom dem.
Varme hilsener,
Sarah, Naomi, Filip, Berit og Jørn

Be for Jørn, Berit, Filip, Naomi og Sarah! Be om Guds rike velsignelse og beskyttelse!

Be for Ovidie, Håvard, Markus, Kathrine og Alf Kåre! De har mange spennende og krevende utfordringer fremover. Be Gud vise vei!

Be for Jørn, Berit, Filip, Naomi og Sarah! Be om Guds rike velsignelse og beskyttelse!

Vi har noen gode venner her i Indonesia som heter Sitepu og Happy. Ja, du leste riktig, hun heter Happy. Dette er venner som vi ble kjent med da vi hadde vår tjeneste i den Lutherske kirken. Han tjener som prest i et svært fattig område, cirka 5 timers kjøring med bil fra stedet hvor Happy og deres tre barn holder til. Med andre ord ser de hverandre kun en sjelden gang, men er likevel godt fornøyd med livet.

Jeg har møtt flere indonesiere de siste årene, men ingen kan måle seg med dette paret. De lever et liv som få andre hadde maktet, og de gjør det fordi de ser på det som et kall fra Gud. De er gode med hverandre, noe som står i sterk kontrast til område hvor deres bolig er. Mange nabokoner besøker Happy for å høre mer om hvordan hun og Sitepu har det i sitt ekteskap. De er vitner, både når de er langt borte fra hverandre og når de er sammen.

Da vi hadde dem på overnattingsbesøk ble det sent før vi kom oss i seng, for å høre Happy fortelle om NLMs tidligere utsendinger, ulike episoder fra hverdagen osv. fikk frem latteren, og tårene. Vi storkoste oss og lo som sjelden tidligere. Vi ønsker Happy og Sitepu alt godt, og ser frem til neste besøk.

De fleste av oss har det travelt. Det føles i alle fall slik; at alle sier nettopp det. Jeg har det så travelt. Faktisk tror jeg at ordene travelt, hektisk osv. er blant topp ti av brukte ord. Jeg kan ikke bevise det, men noe sier meg at det i alle fall ikke er veldig langt fra sannheten.

Folk  her i Bolivia har det også travelt. Det virker i alle fall slik når jeg er ute og kjører i byen. Tutene, eller signalhornene på fint, tuter i ett kjør. Innbiller meg at de fleste her heller vil ha god tute, enn gode bremser på bilen. Og når de tuter sånn på det verste. Ja, da tenker jeg at her har folk det forferdelig travelt. For hvis ikke, så kan de vel bare vente 2 sekunder ekstra, så har køen fått satt seg i bevegelse, og de slipper å tute.
Men det er nok kanskje å trekke en konklusjon over folket her litt for kjapt. For når du begynner å være med folkene her i Bolivia, så viser det seg at svært mange har god tid. De ønsker å snakke. De ønsker å være sammen. Det er viktigere å fullføre den samtalen som de har her og nå, enn å rekke neste samtale, eller avtale, eller hva en nå kaller det. Og da må det nødvendigvis bli en del for sent komming. Det kan frustrere en som meg. Samtidig har det fått meg til å tenke litt. Jeg mener, vi skal ikke begynne å ikke holde avtalene våre. Men jeg tror jeg har noe å lære likevel av mine bolivianske venner. Lære å ta det litt mer med ro. Roa cella litt.

For hva skjer med oss når vi stadig er i farten? En av tingene som i alle fall fort kan skje, er at vi egentlig ikke får med oss det som egentlig skjer. Litt som de der skissene vedrørende sidesyn som vi blir presentert når vi tar sertifikatet på bil. I 20 km/t så får du med deg mye av det som skjer foran og på siden av bilen. I 40 litt mindre, i 80 enda mindre osv. osv. Og så må jeg spørre meg selv; Hvor fort kjører jeg egentlig?

Faren er vel til stede for at farten kan bli vel høy, og sidesynet deretter. Ja, farten blir så høy at det blir nok å konsentrere seg om seg selv. Og så blir det vanskelig  se alle de som jeg passerer på veien. Det blir vanskelig å se de ferdiglagte gjerningene som Gud har lagt i veien for meg.

Når vi nå skal feire jul, så tror jeg denne farten kan være langt over i fartsgrensen, for de aller fleste av oss. Og så blir det fort til at Han som julen handler om, kun blir viet litt tradisjonsmessig oppmerksomhet sånn i 15-16-17 tiden på Julaften og that`s it.

Jesajas 9,6: For et barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder. Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste.

Jeg håper at du som leser dette tar deg tid også til å åpne Bibelen denne julen. Den pakken som er gitt oss der er ubetalelig. Og det viktigste av alt; den er gratis! Du skal ikke prøve å gjøre deg fortjent til den. Det er faktisk slik at den pakken er nettopp til deg som føler at du på ingen måte fortjener den. Navnet på pakken er Jesus. Han står med åpne armer og venter på deg.

Og så nesten til slutt to bibelvers som betyr mye for meg.

I Johannesevangeliet kapittel 5, vers 24 sier Jesus: Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som hører Mitt Ord og tror på Ham som har sendt Meg, han har evig liv og skal ikke komme til dom, men har gått over fra døden til livet

Og litt senere i Johannesevangeliet, i kapittel 6, vers 29: Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning, at dere tror på Ham som Gud har sendt

Legg merke til at alt er av tro!

Det er en sang som går sånn (vet ikke hvem som har skrevet den) og som jeg synes er veldig fin: Nåde over nåde at Du har tilgitt meg. Fred uten like.

Vil ønske deg en riktig god julefeiring sammen med Han som vil gi deg fred uten like i sentrum!