Vi vet at en er død for alle, derfor er de alle døde. (2.Kor 5,14)

En er død for alle!
Det står ikke som en mulighet, noe som en kan håpe på en gang vil skje. Det står som en fullbyrdet kjensgjerning, en hendelse som hører historien til, og som derfor aldri kan oppheves. en er død for alle!
Den ene er Jesus. Blant «alle» er også du. Mordere, ekteskapsbrytere, fariseere, egoister, -en er død for alle. Jesus er død for deg!
Så er de alle døde – det vil si at den enes død gjelder som de alle var døde, den enes soning kommer alle til gode. Alles gjeld ble betalt da den ene betalte. Alles, altså også din.
Så står det bare igjen å tro det, erkjenne at det er slik, og så er alt dette ditt, og du kan takke og er frelst.
Jesus er død for deg.

Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Likeså tok han begeret etter måltidet og sa: «Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere. (Luk 22,19-20)
I nattverden er det Gud som handler. Bare Gud! Ikke du!
Det er ikke du som skal gi nattverden kraft, men nattverden skal gi deg kraft.
Nattverden er dem samme om du føler deg ør av stemning og Guds nærhet, eller om du føler deg tørr og uopplagt. Du har bare å spise nattverdelementene, så virker den av seg selv. Du behøver ikke engang å be. Din bønn øker ikke nattverdens kraft. Det er ikke engang nødvendig at du forstår hva som skjer i nattverden. Hvem forstår egentlig nattverdens gåte?
I nattverden kan du være ganske stille. Her er det Gud som handler. Du behøver ikke gjøre mer enn å svelge, så er Guds kraft din.

Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig av ondskap og synd, men med renhetens og sannhetens usyrede brød. (1.Kor 5,8)

«Surdeig av ondskap og synd» – det høres så ille ut at vi føler oss nærmest fri for det. Ondskap er alt det som sårer din neste og plager ham. All baktalelse, all ukjærlighet, all uvennskap, all krangling, all uforsonlighet, all sladder, i det hele alt som ikke er diktert av kjærlighet.
Ugudlighet er enhver gjerning og enhver tilstand som ikke Gud har velbehag i, all verdslighet, all lettsindighet, all fornøyelse, all forretning og enhver handling som Gud må stå utenfor.
Dette kalles surdeig, fordi det så lett gjennomsyrer hele deigen. Det skal ikke så mye til verken av uforsonlighet eller verdslighet før hele ens kristendom er preget av det.
Rens derfor ut! I dag! vil du holde høytid og minnes Krisi lidelse for deg med en slik surdeig i hjertet? Det vil ødelegge påsken for deg. Og til sist ødelegge deg. Rens det derfor ut.

Vær stille for Herren. (Sal 37,7)
Vi er i den stille uke. Det er som vi alle går å venter på noe, på det som skal skje på skjærtorsdag og langfredag.
Gud gi at det også virkelig blir stille dager. At din sjel blir stille – stille for Herren.
Det er den indre stillheten som er den viktigste. Gud har så vanskelig for å tale i en urolig sjel. Ved et opprevet indre og et forjaget sinn utviskes ethvert inntrykk du får fra Gud og den evige verden. Det får ikke tid til å feste seg. Du blir overfladisk og intetsigende i din kristendom.
Herren velsignelse er sammenlignet med dugg, men duggen faller bare i stille netter. Et menneskes sjel skal være som et tjern som gjenspeiler himmelen, men når ikke tjernet ligger stille, blir det ikke noe speilbilde.
Stillhet og tro! Den vantro er hvileløs og urolig. Den som er plaget av bekymringer, er nervøs og engstelig. Men den som regner med Gud, er stille og tillitsfull. I stillhet og tillit skal deres styrke være. Den som tror, haster ikke. Lær troens hvile.
Vær stille for Herren.

Dette var mandag morgen. Om natten hadde Jesus vært i Betania, antakelig hos sine tre venner. Men tidlig om morgenen, før Marta visste om det, så hun kunne lage i stand mat, dro Jesus av sted. Og så ble han sulten.
Jeg synes å se Jesus der han står foran fikentreet og letter opp de store bladene for å ta av frukten. Han smiler ved tanken på å få mat. Men smilet blir til skuffelse. Han søker over hele treet, men det finnes ikke frukt. Da forbanner han i hellig harme fikentreet. Treet skjelve et øyeblikk. Og med ett er det gult og visnet. Hvilken preken for Jesu disipler. Og for oss. Fikentreets store blader lovet så godt! Så var det ingen frukt! Utad så treet fint ut, men faktisk var det til ingen nytte. Som treet var, kan et menneskeliv være. Gud gi at det ikke gjelder deg! Denne dagen er det hos deg han søker frukt.

Det er noe falskt over palmesøndag. Vel var det sikkert all hyllest til Jesus i øyeblikket ment, men det var bare en stemningsbølge som snart la seg igjen, inntil reaksjonen kom og folket ropte: Korsfest!
Det var ikke galt av folket at de hyllet Jesus. Han fortjener hyllest. Men feilen var at de ikke la sitt hjerte i det hosianna de ropte. Hosianna betyr: Herre frels! Det er angrendes og sønderknustes rop om nåde og redning.
Det som mangler i palmesøndagens stemning er bot, den bot som fører til omvendelse. All stemning som mangler bot, er farlig. Den er som bølgen: den følger vinden. Og vindretningen skifter så fort.
Likevel ropte de: Hosianna. Men ordet var blitt fargeløst og intetsigende. Det betydde ingenting på deres lepper. Derfor gikk det galt.
I dag er det vi som feirer palmesøndag. Vi går inn i påskeuken. Mon vi gjør det med rette sinn? Også vi roper sikkert vårt: Hosianna! Men er det innholdsløst eller fylt av sann bot?

Bruk høytiden til å lese bibeltekstene rundt påske. Et forslag er å velge et av evangeliene.

Bibeltekster fra palmesøndag til 2.påskedag

Matteus 21,1 til 28,15
Markus 11,1 til 16,14
Lukas 19, 28 til 24,49
Johannes 12, 12 til 20-29

Dette er mange tekster der det er en del taler og ulike ting som skjedde de siste dagene rundt påskehøytiden. For videre studie om påsken kan du og bruke bibelhenvisningene til de enkelte versene.

Litt kort om Påske
Påske betyr forbi «forbigang». Det kommer fra historien om Moses og Israelsfolket sin første påskefering fra 2.Mosebok 12. Der var det dødsengelen som gikk forbi dørene som var smurt med blod, fra et lam som var helt perfekt. Lammet reddet familiene som hadde sin tiltro til Gud.
I det nye testamentet kan vi da forstå bildet som døperen Johannes sier når han peker på Jesus:
«Se, der Guds lam som bærer verdens synder.» (Joh 1,29)
Når vi tror på Jesus skal vi ikke frykte døden på samme måte som før. Jesus var offeret, som kan sette alle mennesker i frihet, dersom vi tror.

Jesus gjorde også mange andre tegn for øynene på disiplene, tegn som det ikke er skrevet om i denne boken. Men disse er skrevet ned for at dere skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og for at dere ved troen skal ha liv i hans navn.
( Joh 20,30-31)

Mine barn, jeg går ved siden. Kom nærmere. Steng alt som forstyrrer ute. Jeg er livet ditt og ditt sjels ånde. Lær hva det vil si å lukke deg inne i det aller helligste av ditt vesen; der vil du møte meg.
Jeg venter der inne i mange menneskehjerter, men så få trekker seg tilbake i det innerste av sitt vesen for å være sammen med meg. Overalt hvor sjelen er, er jeg. Mennesket har neppe forstått det. Jeg er til stede inne i et menneske, men opptatt som menneskene er av alt og alle omkring seg, finner de meg ikke.
Forstår dere at jeg sier dere sannheten, ja, åpenbarer den for dere! Jeg gjentar ikke velkjente kjensgjerninger. Tenk derfor nøye over alt jeg sier. Fordyp dere i det. Ikke for å trekke deres egne konklusjoner, men for å få tak i min.
Ned gjennom århundrene har mennesker hatt det travelt med å si hva de mente om meg, og de har tatt grundig feil. Hør på meg. Snakk til meg. Gjenspeil meg. Men kom ikke med dine egne meninger om meg. Mitt ord trenger ikke menneskers fortolkning. Jeg skal fortolke det for det hjerte som lytter.
La meg bli en realitet, og overlat til meg å gjøre min gjerning. Ett er på lede en sjel til meg,men å forsøke å komme med menneskelige forklaringer, vil spolere denne første viktige handling. Slik er det i menneskelige anliggender. Hvor meget mer er det ikke tilfelle når det gjelder sjelen, og meg som har skapt den, og er den eneste som virkelig forstår den til bunns.

Som barn av en Gud og en Konge, er vi ekte kongsdøtre og kongssønner som har fri adgang til Guds trone og Hans tilgivende, kjærlige fang. Tross skrøpeligheten og de skitne fillene våre har vi fått en invitasjon og et bordkort på kongsbordet (2.Sam.9). Jesus vasket klærne våre hvite og vi kan få komme helt inn til vår lengtende Gud: “Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø”(Jes.1, 18).
Vi har tilgang på Guds gaver. ”Jeg mangler ingenting” (Sal.23,1). Gud sier at vi i tro skal strekke ut hånden og bruke våre gaver og frukt fra Ham. ”Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse” (Gal.5,22-23). Gud lengter etter å få bruke oss blant mennesker som er på vei til en evighet uten Han. Han er avhengig av oss. Han lengter etter å gjøre sitt verk i oss.

”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem” (Ef.2,8-10). Vi er Guds verk. På gresk betyr ‘verk’ poiema. Et produkt som er laget av en håndverker. Poiema legger vekt på Gud som mesterdesigneren. Vi er Guds mesterverk, Guds poesi og Hans kunstverk.
Derfor sier Gud til meg når jeg forteller Ham om mitt svik og mine mangler: “Hvem er du som ikke har tro på mitt verk?” Men Han elsker meg så inderlig høyt.

Etter at Gud har tatt meg på fanget, sier han kjærlig til meg og deg: “Så derfor, du min kjære, umistelige kongsdatter. Løft hodet ditt og legg av deg alt som tynger, og synden som så lett fanger deg inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran deg, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus ”(Heb.12,1).