Andakt av Fredrik Wisløff fra boken: Hvil dere litt
Men gå av sted og til hans disipler og Peter… (Mark 16,7)
Dagene etter langfredagsnatten måtte ha vært tunge for Peter. Han, framfor noen, skulle en ha ventet å finne ved korset. Han var jo ellers til stede overalt.
Men Peter satt i ensomhet og gråt. Det står at han gråt bittert. Det er ikke så ofte voksne menn gråter. Peters sorg ble nok enda større da han fikk høre at Jesus var død. Så skulle han aldri mer få møte ham igjen. Den siste gangen de så hverandre, var den morgenen i gården da han ble grepet i sitt fall. Hvilken skam og fortvilelse! Hvilket uopprettelig fall!
Da kom en springende en tidlig morgen: “Hør, Jesus lever! Peter, det er en særskilt hilsen til deg! Han vil møte deg igjen! Kom, Peter! Graven er tom!”
Å, hvilken nåde! Så er det likevel håp og tilgivelse! Peter løper av sted. Ja, sannelig: Jesus lever!
Også i dag kommer det en særskilt hilsen til en som har syndet: Reis seg av ditt fall. Det er tilgivelse og kraft.
Jesus lever.